 |
| Vind-Ill3 |
Side 37
MIN
DAG
Stå
opp. Min dag er snart ved døren
Og
banker på.
Jeg
kler meg, og går alene med høye støvler
Gjennom
grønnkledd åker.
Finner
meg en stein, og hviler,
Tenker
på mine små,
Mens
gamle koner mater fuglene i parken.
Til
frokost er det kneip,
Og
middagen er klar. En fisk fra havet
Med
poteter og grønt.
Etterpå
en hvil, litt aviser, og en kopp kaffe
Med
et wienerbrød.
Min
dag skinner, mens regnet drypper.
En
regnbue, en portal å gjemme seg i.
Alene
går jeg ut.
Alene
mellom prestekrager, i vinden,
70
grader nord, ved en fiskebåt.
Biblioteket
er stengt.
Jeg
leser en gammel bok på stranden
Og
glemmer tiden.
Det
er min dag i dag, og jeg er helt alene
Uten
en gullring, uten nabo
Det
er bare vinden, og meg,
Som
er på lån.
SOL
Etter
regn, kommer sol i vinduskarmen.
Mitt
hår er grått, lauvskogen smiler.
Trærne
står tett, og dufter som menneskekropper.
Solen
ler. Og snart er alle nakne i soldammen.
38
POESI
Du
kan lytte til regnet.
Poesien
flyter villlig,
Selv
i mørke kroker og høye kvistrom.
Som
regnet kommer poesien,
Med
små drypp, og store drypp.
Poesien
er frukt av en høyere dimensjon.
Du
kan aldri spise deg mett på poesi.
Poesien
lever som en kraft,
Og
graver dypt i sjelen.
Om du
leser poesi i smug, vil du fort få venner.
Hele
poesiens landskap favner deg.
Du
som leser poesi får nye øyner.
BLOMSTRING
Jorden
dekker over ungdomstiden,
Og du
er fri til å vandre vider.
Livet
er et smykke som aldri må gå tapt.
Hver
time har betydning for ditt minne.
Gjennom
årtusen har folk spelt livet sitt
Under
stjernehimmelen.
Gullet
gir oss håp om en stor arv.
Og
ungdommen fløyter i landskapet.
Hver
enkelt er en rose på veien, brudgom eller brud.
Vi
lever i blomstring med et følsomt hjerte.
Snart
ser vi framtidens rike,
Med
engler og Gud i den store hallen,
Der
alle møtes igjen.
39
MOT
DAG
Mot
det lyse, mot dagen, jeg higer.
Jeg
lengter en hvitkledd dal
Og en
fjellrad med høye tinder.
Jeg
higer mot Davids stad.
Gi
meg regnet og blesten i morgen,
La
meg kjenne litt kulde og snø.
Men
en dag vil jeg reise fra jorden
Som
en lilje på Livets sjø.
Jeg
er pilgrim, og lengter mot dagen.
Jeg
søker de hellige spor.
I
ånden vil jeg stirre mot målet.
Jeg blir
løftet i kraft av hans ord.
FOR
HVERANDRE
Vi er
til for hverandre.
Våre
følelser er blomster.
Vi
kan le og gråte sammen.
Døden
er bare en parentes.
Det
beste i mine tanker
Er
mindre enn dine øyenvipper.
Visdommen
jeg har
Er
ingenting mot ditt ansikt.
Hold
meg i armen, kjære.
Kyss
meg før solen går ned.
Favn
meg som sol og måne.
La
oss vandre i kjærlighet.
Bare
i ordet finner vi kraft,
Velsignet
i hans navn.
40
VENN
Gjennom
vinduet mot hagen
Har
jeg en venn i epletreet.
Trofast
står det og venter,
Venter
på vår, sommer og høst.
Treet
vil smykke hagen med blomster
Og
lyse opp hverdagen
Til
en gammel mann.
Uovervinnelig
står treet
Og
strekker sine lange armer,
Uten
det når meg helt.
Gjennom
vinduet har jeg en fot i et nytt rom,
Som
lyser og spirer og ler.
Alene
står jeg i vinduet, helt overmannet
Av
ufattelig sommer.
Min
venn forteller om god høst
I
alderdommen.
STILLE
Vinden
har tatt kveld.
Stille
står granene.
Lettkledde
folk vandrer på stien.
Skogen
står rolig og venter.
I en
varm sommerkveld er alle nær hverandre,
Som
en gyllen sol.
Natten
triumferer i dans på vollen.
Skogen
er som en kirke
Med
klokkeklang.
41
SPOR
Døde
musikanter i radioen.
En
håndfull dirigenter, og et kor
Synger
gjennom natten.
Jeg
velger å gå videre.
Med
nervenett fra Amerika
Pleier
jeg mine egne følelser.
Jeg
er for gammel til å forstå
Den
nye musikken.
Jeg
svever i gamle takter,
Og
går til mitt eget nettsted
For å
finne ro.
FLYTTET
Hun
er flyttet. Hun bor ikke her nå.
Navnet
hennes er visket ut.
Jeg
tør ikke mene noe om det.
Hun
er fortsatt iblant oss, men ikke her.
Hun
er på en cd, stemmen er tynn, men ekte.
Hun
er naglet til sine egne.
Likevel
er hun herlig å høre på.
Stemmen
dirrer.
Hun
er kjøtt og blod, leppene er myke, øynene funkler.
Hun
er en kraftig salmist, en høy poet,
En
banebryter i litteraturen.
Jeg
fant henne.
Hun
er hjemme hos sitt folk nå.
Hun
er flyttet med alt, gjennom mange land.
En
opphøyet sjel har gjestet vår jord.
42
LYTT
Lytt
til vinger i luften.
Luftåkeren
er strødd med vinger.
Himmelen
speiler vinger i tusen fold.
Lytt
til svanene.
En
strøm av svaner speider en ny bolig.
Luften
svever i rommet som en stille pust.
Lytt
til solen som går ned.
Mennesker
og dyr, planter og hav merker
En
ynkelig lyd fra trærne.
Lytt
til vinden som forviller seg mellom husvegger
Og
fjell, mellom ord og bilder.
Den
river med seg frukten, og vinker.
DRØM
Når
du våkner er drømmen borte
Bak
gardinet,
Og du
begynner å se klart, og tankene bobler
I et
hemmelig språk.
Du
snakker med hjertet i stillheten,
Og
venter et dansende øyeblikk.
Du
kan fortelle om en drøm
Som
ble borte i vinden.
Du
ser trær, blomster og fjell,
Som
alle higer opp, som et barn
Som
har overlevd,
Og
har et hemmelig hjem i hagen,
Der
en kan drømme og vokse,
Og
reise som en fugl i vinden,
Mil etter
mil, til Amerika.
43
OVERRASKELSE
Hver
gang du vil overraske meg,
Er
jeg bortreist.
Jeg
er sammen med vinden og vannet,
Og er
kledd for årstiden.
Jeg
skriver litt, så leser jeg
Til
jeg sovner.
Det
er lettere å sove, når en går i dybden.
Og
stormen river og sliter
Til
jeg våkner igjen,
Ferdig
til å skrive videre
Med
våkent blikk.
Du
kan overraske meg med ord.
Språket
flyter sammen med mitt, og formulerer
En ny
bokstav for kjærlighet.
Landskapet
går i ett, og du er den samme.
Jeg
forstår at du vil nærmere røttene,
Som
gir deg en ny vår.
Dager
kommer. Det er som å bla i en bildebok.
Dagene
breier seg i landskapet
Og
overrasker oss med sin stemme.
ARV
Det
vi arver er mer enn vind. Dog er det forgjengelig
Som
skog og lyng.
Vi
tar imot det vi arver, og tørster etter mer.
Vi
legger bak oss morgendagen,
Og
blunker for å finne den rette,
Så
lener vi oss bakover, og vi trenger ikke skilles
Før
trompetstøtet lyder, og engelen tar imot oss.
44
NY
DAG
Jeg
lener meg til skrivebordet.
Det
er en ny dag, en tidlig morgen
Med
sol og regn.
Fuglene
stikker seg frem,
Og
jeg er likeglad.
Jeg
lever ensomt, for meg selv.
Jeg
går opp en trapp, ser fjellene i vest.
Det
er et hus for troll,
Et
vandrerhjem for alle som går tur.
Jeg
er alene, og tilhører ingen.
Mitt
navn er som lepper i vind.
Hvem
tar imot en fremmed si sitt hus?
Ny
dag ved et kloster.
En
nonne vinker oss inn,
Og vi
får vann og brød,
Og en
seng for natten.
Inntrykkene
står i kø, filmen ruller.
Og
snart er det jul igjen.
Hvor
er vi da i trappen? På vei opp eller ned?
HØYE
FJELL
Finnes
høye fjell i himmelen?
Jeg
kan skimte fjerne kyster med barn.
Og
lyset skinner over hele verden.
Jeg
er i en sirkel av venner.
Jeg
lytter til vind fra ditt fjell.
Jeg
lytter til ditt åndedrett,
Som
gir meg en skjelvende stemme.
Du er
frøet og åkeren. Du er himmelrommet
Som
fyller oss med sang og glede.
45
VIND
Vinden kommer, og båtene blir skylt på land.
Vinden kommer, og båtene blir skylt på land.
Havet
brøler i Øyhavet.
Vinden
fletter skogen og skaper redsel.
Vinden
gjør meg stille.
Ingen
mennesker kan rokke naturkreftene.
Bønnerop
stiger til Herren:
Redd
mine barn fra undergang.
Og
himmelen blir klar og blå.
Unge
og gamle kan juble. Natten lyser.
Stjernene
spiller fiolin.
Vinden
har vist sitt harde ansikt.
Nå er
havet flatt, og høstens vind i lenker.
SKOG
Skogen trenger på
Skogen trenger på
Og
suser i vinden.
Havet
mørkner i regn og tåke.
Skogen
har et ansikt som lyser.
Jeg
vil finne mitt tre i skogen
Og gi
det et navn.
Selv
om vinteren er mørk
Og
skogen tung som bly,
Vil
jeg brenne et bål i skogen
Og
minnes øynene dine.
Som
en engel kom du,
Og
lyser for meg hver dag.
Uten
dine vinger, og uten skogen,
Var
jeg fredlaus, og uten håp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar