 |
| Landskap-Ill2 |
Side 18
LYTT
Du kan lytte til fjellet,
Du kan lytte til fjellet,
Etter
stemmer fra dypet i det blå.
Du
kan lytte etter galskap
Og
sommermote, og kjærlighet.
Lytt
etter båter på fjorden
Og
bølger som jager mot land.
Lytt
etter penselstrøk av solen
Som
gyller ditt liv.
Du
kan lytte som en salig gudsmann,
Eller
i kor med de forlatte,
Som
har brent sine hus og hjem.
Lytt
etter pust i skogen,
Kjenn
stemmen fra gras og lyng.
Din
egen tone han høres
Som
gjenklang fra gammel tid.
HØST
Jeg
er en forvillet setning,
Et
ord mellom vidder og fjell,
Der
stormhavet hyler i latter
Over
å være seg selv.
Men
høsten kommer til alle,
Og
lauvet visner som gras.
Høstsolen
tryller med lyset
Og
gir deg en lykkelig dag.
Høsten
gir luftige vinger.
Du
flyr som et luftskip med ord.
Og
høsten gir rikelig grøde
Til
alle som lever i tro.
19
ORD
Ordene
har uniform.
Lange
rekker med ord kleber seg til papiret
Og
rekker ut en hånd.
Ordene
er ikke bare skall og kledning,
Men
bærer et mektig budskap
Av
liv og ånd.
Ordene
former oss, og kroner oss
Til
den vi er under solen,
Så
lenge vi tar imot med et åpent sinn.
Ordene
følger oss på veien som et segl,
Og
åpner dører,
Og
gir oss tanker og drømmer.
Ordene
er vårt vindu og lys mot verden,
En
tropp musikanter
Som
spiller sin egen melodi.
MÅNE
Jorden
er tung og mørk
Under
skytung måne.
Månelandingen
var vellykket.
Og vi
var med på ferden.
Månen
henger med sin romdrakt,
Og
gir av seg selv
Som
en gjennomsiktig sol.
Månen
bøyer seg ned over jorden
Som
en mor bøyer seg ned over sitt barn.
20
ALT
Ordbøkene
har plass til alt,
Men
jeg føler meg likevel utestengt.
Speilet
forteller om et kronblad med lys,
Som
en engel i forventningens tid.
Årene
jeg har fått er ikke alt.
Og
ordene i språket har mange nyanser
Jeg
prøver å tyde
Som
det viktigste i livet.
Alt
skal ikke sies, men en gang er jeg ferdig,
Og
resultatet er åpenbart i en vakker bok
Om å
overleve
Som en
stjerne i mørke natten.
Jeg
ser alt i en drøm, i et speil
Som
lyser og forteller om menneskene,
Som
ble til en frostnatt
Og
sluknet som meteoritter på himmelen.
HÅPET
Når
jeg har nådd målet
Er
livet nøstet opp
Og
evigheten lyser som en festkledd by.
Jeg
kan ikke sove
Når fikentreet
blomstrer
Og frukten
er moden før innhøsting.
Når
stormklokkene ringer,
Stopper
tidens hjul
Og
evigheten lyser for alle i kjærlighet.
21
ORD
OM KJÆRLIGHET
1.
I
vinden er ingen holdepunkter.
Men
kjærlighetens vev lyser
Av
godhet og visdom.
Menneskene
kjenner ikke veien,
Men
lever i håpet.
Kjærligheten
er et banner mellom oss,
Et
anker i livet.
Ekte
kjærlighet er mer verdt
Enn
dyre gaver.
Den
som binder seg til kjærlighet
Forlenger
livet.
I
kjærlighet er mitt hus en borg,
Og
mine porter en utstrakt hånd.
Kjærligheten
synger i mine ører.
Kjærligheten
tukter meg,
Og
får meg på rett vei.
Kjærligheten
beruser meg
Mer
enn vårens skjønnhet.
Vi
skal prise kjærligheten,
Som
skapte himmel og jord,
Og
gav oss del i kilden.
Kjærligheten
er sterkere enn døden.
Verken
krig eller sult kan stoppe kjærligheten.
Den
er en spire fra opphavet.
Kjærlighet
kan ikke kjøpes for penger.
Det
er en gave vi kan ta imot,
Ufortjent,
av bare nåde.
22
ORD
OM KJÆRLIGHET
2.
Kjærligheten
setter fanger i frihet,
Og
slaver får et nytt liv
Tro,
håp og kjærlighet
Er
treenighetens gylne vei.
Å ha
rikelig kjærlighet til hverandre,
Gir
styrke.
Å
kjenne kjærlighetens vei, er visdom.
Målet
for livet er kjærlighet til Skaperen.
Kjærlighetens
krans er å kjenne kilden.
Den
levende av de døde
Er
kjærlighetens vugge og telt.
Den
som har kjærlighet uten svik
Vil
få livet krone.
Kjærligheten
beruser meg
Og
får meg til å danse av glede.
Kjærlighet
er som en hage med moden frukt.
Oppglød
hverandre i kjærlighet,
Så
vil dere se at Herren lever.
Størst
av alt er kjærligheten.
Den
holder ingenting tilbake,
Men
gir alt i ånd og sannhet.
La
kjærligheten våke over oss,
Som
en ørn våker aver sine unger.
Kjærligheten
leder oss til åpenhet for hans navn.
Den
som har kjærlighet
Forkynner
fred til alle mennesker.
23
SKJØNNHET
Vi
kan samle på skjønnhet, makt og ære,
Men
miste livet.
Skjønnheten
kaller på vårt indre,
At vi
må ta imot landskapet i farger
Som
en pust fra engler.
Rosenes
skjønnhet bærer oss videre,
Selv
om vi er svake.
Vi
kan bygge slott med skjønnhet av gull,
Og glemme
at livet skrumper.
Den
som bygger for fremtiden,
Svømmer
i rikdom.
Den
fattige har nok med seg selv.
Den
som leker gud, kan se horisonten
Som
en blå bue, der skjønnheten blomstrer.
Men
døden kommer til alle,
Og
hva skal vi da med alt vi har samlet.
Den
som har et godt hjerte,
Kjenner
skjønnheten gjennom sin bror,
Og
vil aldri svikte sannheten.
Klokketonene
fra Assisi kaller menneskene
Til å
skjenke sine gaver,
Så
skjønnheten kan bo i oss til evig tid.
For
skjønnheten skapte Gud landskapet
Med blomster
og trær,
Og
menneskene som en medhjelper,
Så vi
kunne plante og så,
Vanne
og høste.
24
KIMING
Det
kimer på veien, i rommet, i dalen.
Det
kimer i skogen, på fjellet, i kirken.
Det
kimer i oss.
Kiming
gjennom natt og dag
Under
himmelens lamper,
Gir
oss utsøkt englemusikk.
Der
vi er født som barn
Reiser
vi med budskapet som kimer,
Og
til verdens ende.
Kimingen
gjør oss til fargerike bilder i landskapet.
Vårt
legeme er et instrument for musikk
Som
kimer i alle rom.
Så
lenge lyset skinner i mørket
Og himmelen
er vår lengsel,
Vil
det kime til høytid og fest.
STRENGER
Når
jeg rører ved strengene til nye venner
Blir
jeg ofte blindet.
Jeg
forstår ikke deres liv.
Når
vindusruten synger og trærne danser,
Kjenner
jeg en mystisk dragning
Mot
et nytt landskap.
Gylne
strenger driver meg til ensomhet
Under
lysende måne.
Jeg
spiller harpe for englene og Gud.
25
EPLEBLOMSTER
La
ordene være epleblomster
Snøklokker,
og liv.
La
ordene være mine venner som lyser
Når
dagene blir lange.
Ordene
lager mønster i veven,
Og
kommer inn i mine bueganger,
Som
englebarn, med åpne harmer
Og et
varmt smil.
LYS
Lyset
knuser mørket
Med
våre ansikter,
Og
gir håp.
Lyset
gir oss drømmer og visjoner,
Og et
helt nytt kart
Som
leder til kilden.
Mirakler
og under skjer,
Og
døde står opp,
I
lyset av en brennende stjerne.
Lyset
samler gamle og nye venner
Til
et nytt liv
Og en
ny tilhørighet
I det
hellige landet.
Lyset
er vår tilflukt og trøst.
Bare
gjennom lyset kan vi leve for hverandre
Som
søsken, og kjenne varmen
Fra
Paradis.
26
ORD I
VIND
Ordene
som blir brent
Tar
vinden med seg,
Reiser
med toget til fjerne land.
Markene
er overgrodd av ord
Som
visner i solen,
Og
flyr med vinden når høsten kommer.
Vinden
tar ordene med til en ny stjerne,
Som
er et opplyst hus
Mellom
snøtunge fjell.
Ordene
hvisker, knitrer, synger og ler
Mellom
permer og hyller i biblioteket,
Som
er et forseglet rom.
Ordene
reiser, og kommer igjen.
De
svever under himmelbuen som stjerner
Og
brenner hull for engler.
GRENSER
Alle
har en grense, en historie, en drøm og et smil.
Hvor
vi enn vandrer, har vi en grense
Mellom
jeg og du, tid og rom.
Grenser
er et mystisk skjold, en festning
Som
bevarer vår identitet
Og
lærer oss hva ordene betyr.
Språket
gir oss grenser for vår vandring, og skaper i oss
En
lengsel til å møte noen av motsatt kjønn
Som
vi kan dele grensene med.
27
REISE
Jeg
tok aldri bilder på mine reiser,
Men
minnene er mange.
Hver
dag kunne jeg memorere opplevelser
Med
ørsmå bokstaver.
Jeg
ser for meg i bilder landskapet
Og
menneskene,
Og
hører lyden av vind fra Montana.
Og
oljepumpene fortalte sitt.
Jeg
reiste høyt og lavt, med brede skuldre,
Og
overnattet i under åpen himmel
Tett
ved Chicago by.
Men
aldri hadde jeg en herligere drøm
Enn i
Seattle.
Jeg
reiser fortsatt med øyner og ører,
Og
finner meg selv som et trekkdyr
Over
de blå fjell.
Lengselen
er å nå målet,
Koste
hva det koste vil.
VISNE
Mine
hender visner i gammel aura,
Og
verden visner i jord og tåke.
Jeg
ser sommeren, og sovner
I det
lilla rommet,
Der
menneskene går med skjeve blikk
Og
venter på våren.
Jeg
visner i armer og bein, og ansiktet
Blir
som et foldeskjørt.
Og
ordene renner ut i sand.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar