 |
| Landskap-Ill1 |
Side 10
STILLE
Der
du går er latter og dans,
Og
dine hender er varme
Som
et tjern om kvelden.
Stillferdig
smiler du til mine øyelokk,
Som
er som et teppe mot verden,
Et
skremsel for fugler.
Du
går aldri forbi mitt hus,
Og
vet om mine langstrakte armer.
Du
fyller meg med lengsel.
Du
vandrer som et barn på veien,
Og
legger deg under piletrærne
For å
fintenke månens nærhet.
LYS
Det
er lys i taket,
Og
vinden svinger trærne til dans.
Lyset
forlater oss aldri.
Det
er som melk i natten,
Som
en vanvittig solgud.
Lyset
triumferer mørket,
Og
svinger damene i salen som et vinbeger,
Til
kvelden blir vårt tapte paradis.
Begravd
i skogen kommer lyset
Inn i
mitt hjerte,
Og
forvandler alt på et sekund.
Landskapet
gyller natten med sine speil
Som
synger med stjernene.
11
VIND
Vinden
rasler i trærne.
Nå
kommer de hvite netter,
Og
himmelen er som en sky,
Og
menneskebarna sover.
Vinden
presser mot vinduet
Som
en fugl som vil inn.
Og
alle i huset sover
Til
kirkeklokkene ringer.
Vinden
går gjennom håret ditt
Når
du vandrer i morgensnø
Med
drømmende blikk.
Vinden
jager med begjær
Til
den finner sin elskede.
HUS
Sovende
hus smiler i nordlys,
Og dørene
er åpne for gjester, som kommer snart.
De
spiser og drikker, til søvnen velsigner alle
Med
en fredfull natt.
Huset
er vårt hjem på jorden,
Og vi
hopper og danser som barn,
Og
spiller på mange strenger,
Til
vi segner om, og lyset er slokket.
Hus sover
med oss, og våker med oss
Gjennom
lange tider.
Ingen
kan flykte fra sitt kall.
Alle
trenger omsorg og pleie.
Ja,
uten kjærlighetens språk,
Er vi
en kalkstein i vinden.
12
TID
To
mennesker i en sandkasse.
Tiden
finnes ikke.
De
smiler til hverandre,
Og skriver
navnet.
På en
sandstrand går to mennesker
Og
lager spor.
Tiden
ruller i bølgene.
De
lytter etter stemmer
Fra
andre siden.
Tiden
har en grense.
Vår
innsats holder ikke mål.
Men
synden er slettet ut,
Og vi
er fri til å elske livet,
Som
gav oss alt.
RUNER
Runer
i fjellet.
Med
ritualer hyller vi skaperen,
Og
kirken lærer oss å be.
Vi
synger høyt om å elske navnet
Som
gir oss daglig brød.
Vi
skriver runer gjennom tusen år.
Vårt
hjerte er bedre skikket å synge
Enn
fuglene på kvist,
Når
vi blir født på ny i ånden.
Min
stue ble fylt av levende ord i dag.
Jeg
takker for din klare stemme.
Du er
kjærlighet fra Gud.
13
SNART
Ganske
snart vil jeg se at du finnes.
Jeg
eter brødet, og drikker vinen.
Tiden
finnes ikke lenger
Når
legemet er tatt opp.
Ganske
snart må jeg forlate dette huset,
Og
rommet kjenner ingen grenser.
Jeg
er i bevegelse i tiden
Som
snart skal klippes av.
GI
MEG
Gi
meg tilbake vinden,
Som
gir lengsel og drømmer.
La
meg se barndommen igjen
Som
en himmel uten skyer.
La
meg gå gjennom de gamle porter
Til
hagen med frukt og grønt.
La
meg spise meg mett i ditt under
Av
lys over land og by.
Jeg
søker de gamle stier
Med
ordet som brød og melk.
Din
kjærlighet åpner mitt øye.
Du er
alt i ditt skjønne navn.
Med
Gud som en evig klippe
Samler
du oss i din kirke på jord.
Så la
ditt ansikt lyse i oss,
Og la
meg få være ditt barn,
En
venn, og en bror.
14
KLAR
LUFT
Når
jeg lukker øynene
Kjenner
jeg klar luft fra øst,
Som
en høysang fra Jerusalem.
Jeg
vandrer i klar luft
Fra
fjelltopp til fjelltopp
I det
vidunderlige, hellige landet.
En
gang skal vi møtes
Ved
porten til Getsemane,
Og
kjenne ham igjen,
Den
levende blant de døde.
TANKE
Natten
følger meg
Gjennom
åpne landskap.
Midt
i livet
Ser
jeg undergangen.
Hvem
skal vi elske
Når
alle er borte?
Blomstene
drysser frukt
Over
hele jorden.
Natten
er mer verdifull
Enn
trær og vann.
Livet
har sin egen styrke
I
nattens lys.
15
UNDERVERK
Verdens
syv underverk
Er
som nakne steiner
Mot
en god kone.
Menneskene
spiser for å leve.
Og
barnet er et underverk
I
Guds øyner.
Menneskene
er stjerner
Fra
generasjon til generasjon,
For
den som kan se.
Som
lyset er vi i rommet
Som
ånd fra en annen planet,
Og
skriver navnet.
NATT
Om
natten brenner jeg bøker.
Ordene
blir til røyk og skyer.
Menneskene
glemmer å skrive
Sitt
eget navn.
Natten
taler med brennende stjerner,
Og i
drømmer hører jeg sang
Fra
en hvit engel.
Om de
døde vet jeg ingenting,
Men
for noen utvalgte blir det åpenbart.
Jeg
holder meg til vinden,
Som
forkynner årstidene, og maler
Huden
hvit, mens søvnen kommer inn.
Natten
er en seng for fattige og rike.
Der
jeg kan hvile trygt.
16
FARGER
Farger
gjør meg yr og gal, sier han til henne,
Og
maler et portrett fra den gang
De
var forelsket.
Han
var tretti år, og halvtørr i huden
Etter
sommervarmen,
Og
hun tilhørte en annen rase.
Maleriet
ble forbløffende stort,
Selv
om hun var ung og spinkel,
Som
en årsgammel geit.
Jeg
elsker disse myke linjer, og skjørtet
Som
er altfor kort, sier han.
Men
hun var forelsket i en annen.
STILLHET
Stillheten
senker seg,
Og
holder døden tilbake.
Det
er menneskenes lodd å forvitre
Som
gamle trær og is.
Stillheten
i skogen merkes
Når
vinden suser.
Da er
det bare oss to i hele verden
Som
skyter friske skudd.
Stillheten
åpenbarer drømmer,
Og
får meg til å se
Bak
stengte dører og glass.
Og
vinden er min bror.
17
STEMMER
Kommer
du inn med morgensol,
Med
rødmen i hagen fra øst,
Der
orgelet spiller.
Jeg
hører lyse stemmer fra fjorden:
Det
er fisk i garnet,
Og
fjorden er som en blygrå strek.
Stemmer
av engler kranser landskapet.
Og
trærne puster i dis,
Mens
vismenn går mot Jerusalem
Og
spør etter barnet.
Lytt
etter hjertenes jubel i stillhetens rom.
Lys
fred over Betlehem,
Og
velsign jorden, fra nord til sør.
La
stjernene tale med beveget stemme.
La
englene rope av helleig fryd,
Til
hele verden våkner til en ny dag,
Som
et vårtegn fra Gud.
ROM
Fire
vegger er ikke nok for mitt rom
Med
hyller og skap.
Møblene
strekker seg ut
Som
små riker på jorden,
Og
jeg sitter ensom igjen med nøklene,
Som
er forbindelsen til neste rom
Med
lys i taket.
Jeg
går fra rom til rom, og møter en venn
Som
forbinder sår og smerte
Til
siste nattevakt før fullmåne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar